Phenomène des restavecks en Haiti, la parole est à vous !
+2
Rodlam Sans Malice
Marc-Henry
6 participants
Page 2 sur 2
Page 2 sur 2 • 1, 2
Phenomène des restavecks en Haiti, la parole est à vous !
Rappel du premier message :
La question, pourquoi les haitiens refusent-ils de dénoncer avec fermeté ce phénomène?
Il y a très peu de nos participants qui dénoncent cette forme d'esclavage.
C'est dire que la majorité des haitiens ne veut pas que ces choses changent.
Il faut une campagne de sensibilisation pour attirer l'attention de ces gens sur l'importance d'éradiquer cette tare qui ternit notre physionomie.
La question, pourquoi les haitiens refusent-ils de dénoncer avec fermeté ce phénomène?
Jude- Super Star
-
Nombre de messages : 1864
Localisation : Frans
Loisirs : Financial Exchanges - Geopolitic
Date d'inscription : 21/08/2006
Feuille de personnage
Jeu de rôle: Le progressiste !
Re: Phenomène des restavecks en Haiti, la parole est à vous !
Jude a écrit:
sak sentaniz ?
C'est la restavec qui s'occupait de Jean Toutou.
Invité- Invité
Re: Phenomène des restavecks en Haiti, la parole est à vous !
Colo
pemet mwen mete youn ti plis pou eksplike Jude sa ki ti Saintaniz lan.Se youn ayisyen natif natal ke yo te rele Maurice Sixto ki konn peyi li byen ki te premye Mete non saa nan kilti nou.Li tap pale de ti fi ke peyisan pov yo mete ka moun la vil konprenan ke yo pral voye yo lekol yo pral manje pi byen ;moun la vil la pral pran swen ti moun lan pi byen.Men pwiske nou tout konnen ke se maltrete ayisyen maltrete ti fi sa yo Sixto te mande ki jan fè pa genyen youn nan moun ki ap li nan gwo liv yo. youn jan poul pale de intellectuel ayisyen yo ki wè doulè ti Saintanys ki lakay li ya.sa vle di ki jan fè sosyete ayisyen an tolere esklavaj ti fi sa yo li te di ki jou genyen youn moun ki a wè misè Ti Saintanyz yo ap pase ka metress li kote Jan Toutou sa se ti gason pitit met kay la ap rantre ta epi ap fè dezod ak ti fi san ke li pa ka di anyen.fok se tande pou ta tande plak saa pou ta byen konprann fenomen sosyal sa ki eksiste nan peyi dessalines lan 2 syek apre nou endepandan.
Mezanmi Revelatyon sot touye m net men revelatyon di ke kolon yo te konsidere Toussaint ak dessalines tankou pitit yo wi. Alò ke tout moun konnen ke dessalines te genyen mak kout fwet nan dol se sak fè li te pi rayi blan ki fè li te pwopose strateji koupe tet boule kay la.Revelatyon se pa w vle reekri listwa.
pemet mwen mete youn ti plis pou eksplike Jude sa ki ti Saintaniz lan.Se youn ayisyen natif natal ke yo te rele Maurice Sixto ki konn peyi li byen ki te premye Mete non saa nan kilti nou.Li tap pale de ti fi ke peyisan pov yo mete ka moun la vil konprenan ke yo pral voye yo lekol yo pral manje pi byen ;moun la vil la pral pran swen ti moun lan pi byen.Men pwiske nou tout konnen ke se maltrete ayisyen maltrete ti fi sa yo Sixto te mande ki jan fè pa genyen youn nan moun ki ap li nan gwo liv yo. youn jan poul pale de intellectuel ayisyen yo ki wè doulè ti Saintanys ki lakay li ya.sa vle di ki jan fè sosyete ayisyen an tolere esklavaj ti fi sa yo li te di ki jou genyen youn moun ki a wè misè Ti Saintanyz yo ap pase ka metress li kote Jan Toutou sa se ti gason pitit met kay la ap rantre ta epi ap fè dezod ak ti fi san ke li pa ka di anyen.fok se tande pou ta tande plak saa pou ta byen konprann fenomen sosyal sa ki eksiste nan peyi dessalines lan 2 syek apre nou endepandan.
Mezanmi Revelatyon sot touye m net men revelatyon di ke kolon yo te konsidere Toussaint ak dessalines tankou pitit yo wi. Alò ke tout moun konnen ke dessalines te genyen mak kout fwet nan dol se sak fè li te pi rayi blan ki fè li te pwopose strateji koupe tet boule kay la.Revelatyon se pa w vle reekri listwa.
Dernière édition par Rodlam Sans Malice le Mar 22 Juil 2008 - 22:25, édité 1 fois
Rodlam Sans Malice- Super Star
-
Nombre de messages : 11114
Localisation : USA
Loisirs : Lecture et Internet
Date d'inscription : 21/08/2006
Feuille de personnage
Jeu de rôle: Stock market
Re: Phenomène des restavecks en Haiti, la parole est à vous !
Roro,
Je voulais juste m'amuser avec ce genre de réponse. Pertinemment, je savais que dire sentaniz est la restavec qui s'occupait de Jean Toutou n'allait rien clarifier.
Vous avez bien répondu à la question et je pense que Jude est bien confortable pour le moment avec le concept de sentaniz qui devient synonyme de restavec.
Je voulais juste m'amuser avec ce genre de réponse. Pertinemment, je savais que dire sentaniz est la restavec qui s'occupait de Jean Toutou n'allait rien clarifier.
Vous avez bien répondu à la question et je pense que Jude est bien confortable pour le moment avec le concept de sentaniz qui devient synonyme de restavec.
Invité- Invité
Re: Phenomène des restavecks en Haiti, la parole est à vous !
Colocolo a dit:
Ce phénomène doit être régularisé par les services sociaux du pays.
Car ce ne sont pas tous les restaveks qui sont devenus des Sentanizs.[/size]
Il y avait une jeune haïtienne qui était adoptée par une famille anglaise.
Elle a reçu une bonne éducation, et elle est maintenant un movie star. Elle m’a dit qu’elle était bien traitée par ses parents adoptifs. Elle faisait tout à la maison, le nettoyage et surtout garder les enfants. Au commencement, les choses étaient dures, mais après un certain temps, elle s’est adopte à cette vie étrangère. Elle garde toujours contact avec ses parents adoptifs en Angleterre. La seule chose que je la reproche, c’est n’être pas intéressée a connaître ses vrais parents.
J ‘ai rencontre aussi un jeune haïtien qui était adopte par une famille canadienne. Il était devenu un jouer de hockey professionnel et avait joue une saison avec le Washington Capitols.
Il y a pas mal de bonnes choses qui se sont produites a travers l’adoption.
[size=18]Peut être vous allez dire qu’il y a une grande différence entre un adopté et un restavec. Oui c’est vrai, et c’est pourquoi on doit travailler pour minimiser et éliminer si c’est possible cette différence et régulariser le restavec system au même niveau que l’adoption si possible.
Si une famille ne veut pas l’adoption, elle pourrait avoir un enfant à travers les services sociaux.
Cette famille doit avoir un certificat de bonne conduite. Cette famille doit pouvoir nourrir, loger et envoyer à l’école cette petite fille.
Avec cette pauvreté intolérable qui existe maintenant en Haïti et le désespoir des parents qui abandonnent leurs enfants entre les mains des inconnus, l’état doit intervenir pour régulariser un system de « semi-adoption » qui permettra une famille d’avoir une ou deux fillettes a leur disposition sans avoir l’obligation d’un vrai parent.
Mais la nourriture, le logement, la sante et une éducation de base sont obligatoires.
Nan zye sosiete a, depi yon fanmi gen yon ou de domestik lakay yo premye bagay ki vinn nan tet yon vizite’r se Eske fanmi sa trete ti moun sa yo byen ??
Eske yo manje, bwe, domi, e al lekol ??
Eske ti moun nan gen mak kout baton sou ko li.
E meye fason pou leta kontrole sante e tretman ti moun sa yo kap travay kom domestic lakay se mande pou timoun sa yo fe yon exzamen medical chak annee.
Rod di:
Gen lot moun ki pi inform eke Sixto, men yo pavle pale paske yo gen domestic lakay yo tou ke yo trete menm jan ak pitit yo.
Maurice Sixto se yon vye granmoun bouch sal, denigran, anviye. Nan denye blag li yo avan ke li mouri, blag sa yo te telman sal e repugnan ke moun serye pa kap tande bagay sa yo.
The only credit that Maurice Sixto has that, he denounced the restavek system in Haiti.
However, he was a dirty old man, filthy, undesirable, repugnant human being.
Rod di:
Papa’m, professe’m te kon vide kout batou sou dom tou men sa pa vledi ke yo pa remen.
Fok w gen kouraj pou di ke gen anpil esklav ki te epagne vi met yo, esklav yo pat touye yo.
Esklav yo te mete dife e koupe tet tout propriete ki te pou leta franse. Sekte prive nan St Domingue, moitye la dan yo te gen tan ale New Orleans ou byen Quebec.
Le nap diskite sije Restavek/Sentaniz sa fok nou develope sije a nan « pour et contre » « avantage et désavantage », « regulation et procedure » pou tretman ti moun sa yo.
Si nap demonize, vilainifye, bay sije sa fos kote san balanse’l, moun serye ki ta remen tout bon vre fe zev e charite, ap nan la perez pou fe li.
Ayiti plis ke jame, bezwen anpil ed sosyal e si chak fanmi nan poto prin te kap adopte ou temporeman yon timoun nan fanmi yo e trete ti moun sa byen sou kontrol sevis sosyal leta, zafe restavek/sentaniz sa te kap eradike nan peyi d’Ayiti e tap rete kom yon folklo’r e pa yon realite.
Revelasyon
Oui, Ti Sentaniz est devenu le « poster girl » pour les restaveks dans notre société et pour le monde entier.Vous avez bien répondu à la question et je pense que Jude est bien confortable pour le moment avec le concept de sentaniz qui devient synonyme de restavec.
Ce phénomène doit être régularisé par les services sociaux du pays.
Car ce ne sont pas tous les restaveks qui sont devenus des Sentanizs.[/size]
Il y avait une jeune haïtienne qui était adoptée par une famille anglaise.
Elle a reçu une bonne éducation, et elle est maintenant un movie star. Elle m’a dit qu’elle était bien traitée par ses parents adoptifs. Elle faisait tout à la maison, le nettoyage et surtout garder les enfants. Au commencement, les choses étaient dures, mais après un certain temps, elle s’est adopte à cette vie étrangère. Elle garde toujours contact avec ses parents adoptifs en Angleterre. La seule chose que je la reproche, c’est n’être pas intéressée a connaître ses vrais parents.
J ‘ai rencontre aussi un jeune haïtien qui était adopte par une famille canadienne. Il était devenu un jouer de hockey professionnel et avait joue une saison avec le Washington Capitols.
Il y a pas mal de bonnes choses qui se sont produites a travers l’adoption.
[size=18]Peut être vous allez dire qu’il y a une grande différence entre un adopté et un restavec. Oui c’est vrai, et c’est pourquoi on doit travailler pour minimiser et éliminer si c’est possible cette différence et régulariser le restavec system au même niveau que l’adoption si possible.
Si une famille ne veut pas l’adoption, elle pourrait avoir un enfant à travers les services sociaux.
Cette famille doit avoir un certificat de bonne conduite. Cette famille doit pouvoir nourrir, loger et envoyer à l’école cette petite fille.
Avec cette pauvreté intolérable qui existe maintenant en Haïti et le désespoir des parents qui abandonnent leurs enfants entre les mains des inconnus, l’état doit intervenir pour régulariser un system de « semi-adoption » qui permettra une famille d’avoir une ou deux fillettes a leur disposition sans avoir l’obligation d’un vrai parent.
Mais la nourriture, le logement, la sante et une éducation de base sont obligatoires.
Nan zye sosiete a, depi yon fanmi gen yon ou de domestik lakay yo premye bagay ki vinn nan tet yon vizite’r se Eske fanmi sa trete ti moun sa yo byen ??
Eske yo manje, bwe, domi, e al lekol ??
Eske ti moun nan gen mak kout baton sou ko li.
E meye fason pou leta kontrole sante e tretman ti moun sa yo kap travay kom domestic lakay se mande pou timoun sa yo fe yon exzamen medical chak annee.
Rod di:
Rod, sa pa etonne’m ke w remen Maurice Sixto paske se li Selman ke w konnen kom moun ki bay blag sou sosiete ayisyenne nan.Pemet mwen mete youn ti plis pou eksplike Jude sa ki ti Saintaniz lan.Se youn ayisyen natif natal ke yo te rele Maurice Sixto ki konn peyi li byen ki te premye Mete non saa nan kilti nou.Li tap pale de ti fi ke peyisan pov yo mete ka moun la vil konprenan ke yo pral voye yo lekol yo pral manje pi byen ;moun la vil la pral pran swen ti moun lan pi byen.Men pwiske nou tout konnen ke se maltrete ayisyen maltrete ti fi sa yo Sixto te mande ki jan fè pa genyen youn nan moun ki ap li nan gwo liv yo. youn jan poul pale de intellectuel ayisyen yo ki wè doulè ti Saintanys ki lakay li ya.sa vle di ki jan fè sosyete ayisyen an tolere esklavaj ti fi sa yo li te di ki jou genyen youn moun ki a wè misè Ti Saintanyz yo ap pase ka metress li kote Jan Toutou sa se ti gason pitit met kay la ap rantre ta epi ap fè dezod ak ti fi san ke li pa ka di anyen.fok se tande pou ta tande plak saa pou ta byen konprann fenomen sosyal sa ki eksiste nan peyi dessalines lan 2 syek apre nou endepandan.
Gen lot moun ki pi inform eke Sixto, men yo pavle pale paske yo gen domestic lakay yo tou ke yo trete menm jan ak pitit yo.
Maurice Sixto se yon vye granmoun bouch sal, denigran, anviye. Nan denye blag li yo avan ke li mouri, blag sa yo te telman sal e repugnan ke moun serye pa kap tande bagay sa yo.
The only credit that Maurice Sixto has that, he denounced the restavek system in Haiti.
However, he was a dirty old man, filthy, undesirable, repugnant human being.
Rod di:
Rod mwen te byen di ke(c’était une façon de parler) men kom w se neg ki remen pran poz nationalist w, w mete plis piman nan koze a pou fe ‘m paret led.Mezanmi Revelatyon sot touye m net men revelatyon di ke kolon yo te konsidere Toussaint ak dessalines tankou pitit yo wi. Alò ke tout moun konnen ke dessalines te genyen mak kout fwet nan dol se sak fè li te pi rayi blan ki fè li te pwopose strateji koupe tet boule kay la.Revelatyon se pa w vle reekri listwa.
Papa’m, professe’m te kon vide kout batou sou dom tou men sa pa vledi ke yo pa remen.
Fok w gen kouraj pou di ke gen anpil esklav ki te epagne vi met yo, esklav yo pat touye yo.
Esklav yo te mete dife e koupe tet tout propriete ki te pou leta franse. Sekte prive nan St Domingue, moitye la dan yo te gen tan ale New Orleans ou byen Quebec.
Le nap diskite sije Restavek/Sentaniz sa fok nou develope sije a nan « pour et contre » « avantage et désavantage », « regulation et procedure » pou tretman ti moun sa yo.
Si nap demonize, vilainifye, bay sije sa fos kote san balanse’l, moun serye ki ta remen tout bon vre fe zev e charite, ap nan la perez pou fe li.
Ayiti plis ke jame, bezwen anpil ed sosyal e si chak fanmi nan poto prin te kap adopte ou temporeman yon timoun nan fanmi yo e trete ti moun sa byen sou kontrol sevis sosyal leta, zafe restavek/sentaniz sa te kap eradike nan peyi d’Ayiti e tap rete kom yon folklo’r e pa yon realite.
Revelasyon
revelation- Super Star
-
Nombre de messages : 3086
Localisation : Washington, DC
Opinion politique : Senior Financial Analyst
Loisirs : walking, jogging, basket, tennis
Date d'inscription : 21/08/2006
Feuille de personnage
Jeu de rôle: L'analyste
Re: Phenomène des restavecks en Haiti, la parole est à vous !
Ala de koze pou moun!!!!!
Pou ou kont?
Avantaj ou dezavantaj?
Non. Se eradike sistèm restavèk la tèt kale.
Lan tout ka gen eksepsyon.
Eksepsyon pa janm fè la règ.
Esklavaj se esklavaj kelkeswa jan w maske l.
Yon souflèt se yon souflèt menm si moun ki ba w li ya mete yon gan swa.
Tout lot peyi lan zonn na debarase yo de eritaj kolonyal saa.
Ki pwoblèm nou? Sa nou genyen?
Pou ou kont?
Avantaj ou dezavantaj?
Non. Se eradike sistèm restavèk la tèt kale.
Lan tout ka gen eksepsyon.
Eksepsyon pa janm fè la règ.
Esklavaj se esklavaj kelkeswa jan w maske l.
Yon souflèt se yon souflèt menm si moun ki ba w li ya mete yon gan swa.
Tout lot peyi lan zonn na debarase yo de eritaj kolonyal saa.
Ki pwoblèm nou? Sa nou genyen?
Sasaye- Super Star
-
Nombre de messages : 8252
Localisation : Canada
Opinion politique : Indépendance totale
Loisirs : Arts et Musique, Pale Ayisien
Date d'inscription : 02/03/2007
Feuille de personnage
Jeu de rôle: Maestro
Re: Phenomène des restavecks en Haiti, la parole est à vous !
Sanmalis,
Pou klarifye istwa a yon ti kras.
Se pa Jean Toutou, se Chantoutou.
Se non tifi ya ki te rele Chantal, men manman l lan fè pretansyon granchire te relel "Chantoutou"
Ti gason an te rele Robè.
Lè Robè te soti lan vakabon, lap rantre sou pwent pye lan mitan lan nwit, li pile men Sentaniz ki ta p domi sou natt la.
Lè Sentaniz rele paske men l ta p fè l mal, manman ti nonm nan blame Sentaniz,
li mande: "Sa men w ta p fout fè ate ya?"
Lè yon moun di ke Moris Siksto se te yon nèg lang sal, yon moun repiyan, se pou vinn ak ekzanp.
Pou klarifye istwa a yon ti kras.
Se pa Jean Toutou, se Chantoutou.
Se non tifi ya ki te rele Chantal, men manman l lan fè pretansyon granchire te relel "Chantoutou"
Ti gason an te rele Robè.
Lè Robè te soti lan vakabon, lap rantre sou pwent pye lan mitan lan nwit, li pile men Sentaniz ki ta p domi sou natt la.
Lè Sentaniz rele paske men l ta p fè l mal, manman ti nonm nan blame Sentaniz,
li mande: "Sa men w ta p fout fè ate ya?"
Lè yon moun di ke Moris Siksto se te yon nèg lang sal, yon moun repiyan, se pou vinn ak ekzanp.
Sasaye- Super Star
-
Nombre de messages : 8252
Localisation : Canada
Opinion politique : Indépendance totale
Loisirs : Arts et Musique, Pale Ayisien
Date d'inscription : 02/03/2007
Feuille de personnage
Jeu de rôle: Maestro
Re: Phenomène des restavecks en Haiti, la parole est à vous !
Sans flatter Revelation, je dois avouer que c'est un type qui a une grande vision. Il peut voir ce que les autres ne voient pas. Ces 2 interventions sur ce sujet ont éclairci beaucoup de points.
Abolir le restavec n'est pas la solution proprement dite. Ce qu'il faut abolir, c'est le mauvais traitement des enfants. De ce fait, l'Etat pourra aller jusqu'à enlever un enfant meme à ses parents biologiques en cas de mauvais traitements.
La solution pronée par Revelation fait sens. Une personne qui désire avoir un restavec doit prouver qu'elle a les moyens pour le nourrir, le loger, l'envoyer à l'école, l'habiller, et surtout le traiter dans la décence humaine.
Le problème n'est pas le restavec proprement dit, ce sont les conditions de traitement. L'approche semi-adoption est une idée que le parlement haitien pourrait étudier pour traiter ce problème.
Revelation, je vous remercie pour votre approche à ce problème.
Abolir le restavec n'est pas la solution proprement dite. Ce qu'il faut abolir, c'est le mauvais traitement des enfants. De ce fait, l'Etat pourra aller jusqu'à enlever un enfant meme à ses parents biologiques en cas de mauvais traitements.
La solution pronée par Revelation fait sens. Une personne qui désire avoir un restavec doit prouver qu'elle a les moyens pour le nourrir, le loger, l'envoyer à l'école, l'habiller, et surtout le traiter dans la décence humaine.
Le problème n'est pas le restavec proprement dit, ce sont les conditions de traitement. L'approche semi-adoption est une idée que le parlement haitien pourrait étudier pour traiter ce problème.
Revelation, je vous remercie pour votre approche à ce problème.
Invité- Invité
Re: Phenomène des restavecks en Haiti, la parole est à vous !
Revelatyon
Mwen pa beswen kontinye oken polemik ak w .se pa bi m sou forum lan.mwen pa beswen konnen vi prive maurice Sixto non, se youn sel bagay fok ou pa konfonn adoptyon e restavek;genyen anpil moun ki adopte youn ti fi e ki trete li tankou pitit vant yo ,ti moun Sixto rele Ti saintanys yo se pa ti moun ke moun adopte se ti moun ki an esklavaj lakay moun. ki leve depi a 5è di maten ap fè tout kalite travay se a tè sou youn nat yal domi apre ke tout moun nan kay la abise yo.Si w pa konn peyi w osi byen ke Sixto fok ou pa denigre li .Li rann sosyete a youn bon servis lè li denonse move mers menm jan moun tankou Voltaire ,Rousseau ,Molière te denonse move zak ki tap fet nan sosyete franse ya .se a led de moun sa yo ki fè te genyen revolutyon an 1789 ke w pa vle mwen pale de li.Se a koz lide sa yo ke nou menm tou nou te revolte pou te genyen liberte, egalite, fraternite,nan St Domingue pou tout moun.se youn wont ke 2 syek apre endepandans nou genyen moun ki ap sibi kalite soufrans sa yo toujou an ayiti.
kanta pou zafè Dessalines lan li menm se pa ke mwen vle fè w paret led non. men ti papa ou paka di moun ke blan franse te renmen Dessalines tankou pitit yo ;sa vle di ke li se youn engra.Saa li mwen pap vale l vre pou wou.nanpren moun ki janm di tout blan se negriye epi napren moun ki ap preche la ènn sou forum lan ,men pep ki pa sonje listwa yo ap toujou repete menm erè yo.Fok moun ki te vle ranplase kolon yo an ayiti ba Ti Saintanys yo youn souf. Ou pa konnnen m ase pou di map pran poz natyonalis mwen .mwen se youn teryen. ke abi ap fet o Zeta Zuni map denonse ke li ap fet an ayiti , an dominikani map denonse .Martin Luther king te di :injistis kont youn moun se injistis kont tout moun.Menm jan ma lite pou pa genyen Ti Saintanys ankò an ayiti se menm jan map lite pou pa genyen esklav an repiblik dominiken, e pou arab yo sispann maltrete malere nan dafou.Pou jenn ti gasonn ak jenn fanm o Zeta Zuni jwen plis lekol pwofesyonel pou yo aprann youn metye o lye se prison yap plede bati pou mete youn nan kaj tankou zannimo.Mwen ak w pap defann menm bagay .an nou chak fè chimen nou si genyen youn kafou nou ka rankontre tan byen si se pa sa kontinye defann byen w kite m defann sò moun ki chè pou mwen.Vive la revolution.
Mwen pa beswen kontinye oken polemik ak w .se pa bi m sou forum lan.mwen pa beswen konnen vi prive maurice Sixto non, se youn sel bagay fok ou pa konfonn adoptyon e restavek;genyen anpil moun ki adopte youn ti fi e ki trete li tankou pitit vant yo ,ti moun Sixto rele Ti saintanys yo se pa ti moun ke moun adopte se ti moun ki an esklavaj lakay moun. ki leve depi a 5è di maten ap fè tout kalite travay se a tè sou youn nat yal domi apre ke tout moun nan kay la abise yo.Si w pa konn peyi w osi byen ke Sixto fok ou pa denigre li .Li rann sosyete a youn bon servis lè li denonse move mers menm jan moun tankou Voltaire ,Rousseau ,Molière te denonse move zak ki tap fet nan sosyete franse ya .se a led de moun sa yo ki fè te genyen revolutyon an 1789 ke w pa vle mwen pale de li.Se a koz lide sa yo ke nou menm tou nou te revolte pou te genyen liberte, egalite, fraternite,nan St Domingue pou tout moun.se youn wont ke 2 syek apre endepandans nou genyen moun ki ap sibi kalite soufrans sa yo toujou an ayiti.
kanta pou zafè Dessalines lan li menm se pa ke mwen vle fè w paret led non. men ti papa ou paka di moun ke blan franse te renmen Dessalines tankou pitit yo ;sa vle di ke li se youn engra.Saa li mwen pap vale l vre pou wou.nanpren moun ki janm di tout blan se negriye epi napren moun ki ap preche la ènn sou forum lan ,men pep ki pa sonje listwa yo ap toujou repete menm erè yo.Fok moun ki te vle ranplase kolon yo an ayiti ba Ti Saintanys yo youn souf. Ou pa konnnen m ase pou di map pran poz natyonalis mwen .mwen se youn teryen. ke abi ap fet o Zeta Zuni map denonse ke li ap fet an ayiti , an dominikani map denonse .Martin Luther king te di :injistis kont youn moun se injistis kont tout moun.Menm jan ma lite pou pa genyen Ti Saintanys ankò an ayiti se menm jan map lite pou pa genyen esklav an repiblik dominiken, e pou arab yo sispann maltrete malere nan dafou.Pou jenn ti gasonn ak jenn fanm o Zeta Zuni jwen plis lekol pwofesyonel pou yo aprann youn metye o lye se prison yap plede bati pou mete youn nan kaj tankou zannimo.Mwen ak w pap defann menm bagay .an nou chak fè chimen nou si genyen youn kafou nou ka rankontre tan byen si se pa sa kontinye defann byen w kite m defann sò moun ki chè pou mwen.Vive la revolution.
Rodlam Sans Malice- Super Star
-
Nombre de messages : 11114
Localisation : USA
Loisirs : Lecture et Internet
Date d'inscription : 21/08/2006
Feuille de personnage
Jeu de rôle: Stock market
Re: Phenomène des restavecks en Haiti, la parole est à vous !
Colo
nanpren moun ki pou gen restavek menm an ayiti.Se pou leta mete bon family planning nan tout kote nan peyi; ba pep la bon jan enstriktyon pou se lè youn moun ka okipe youn ti moun pou l fè pitit. se menm bagay ki genyen an chinn lan a kiba pou nou fè, se pou leta mete servis pou pep la ka jwen lekol pou yo voye pitit yo. swen doktè, dlo potab pou peyisan pa blije bay moun pitit yo kom esklav. A ba lesklavaj kelke swa jan w vle rele .Restavek =esklavaj . se pa pou sa nou te fè 1804, A ba toute revelatyon.Vive la revolutyon.
nanpren moun ki pou gen restavek menm an ayiti.Se pou leta mete bon family planning nan tout kote nan peyi; ba pep la bon jan enstriktyon pou se lè youn moun ka okipe youn ti moun pou l fè pitit. se menm bagay ki genyen an chinn lan a kiba pou nou fè, se pou leta mete servis pou pep la ka jwen lekol pou yo voye pitit yo. swen doktè, dlo potab pou peyisan pa blije bay moun pitit yo kom esklav. A ba lesklavaj kelke swa jan w vle rele .Restavek =esklavaj . se pa pou sa nou te fè 1804, A ba toute revelatyon.Vive la revolutyon.
Rodlam Sans Malice- Super Star
-
Nombre de messages : 11114
Localisation : USA
Loisirs : Lecture et Internet
Date d'inscription : 21/08/2006
Feuille de personnage
Jeu de rôle: Stock market
Re: Phenomène des restavecks en Haiti, la parole est à vous !
Rodlam Sans Malice a écrit:Colo
nanpren moun ki pou gen restavek menm an ayiti.Se pou leta mete bon family planning nan tout kote nan peyi; ba pep la bon jan enstriktyon pou se lè youn moun ka okipe youn ti moun pou l fè pitit. se menm bagay ki genyen an chinn lan a kiba pou nou fè, se pou leta mete servis pou pep la ka jwen lekol pou yo voye pitit yo. swen doktè, dlo potab pou peyisan pa blije bay moun pitit yo kom esklav. A ba lesklavaj kelke swa jan w vle rele .Restavek =esklavaj . se pa pou sa nou te fè 1804, A ba toute revelatyon.Vive la revolutyon.
Roro,
Nous devrons aller au cas par cas.
A cause de ces problèmes de migrations massives vers les pays étrangers, ma grand-mère se trouve actuellement seule dans une maison aux Gonaives. Ma famille a l'argent mais nous ne pouvons pas etre à coté d'elle. Point besoin de vous dire qu'elle est une personne très agée qui a besoin de l'aide.
L'approche de Revelation, pronant une semi-adoption, ne pourrait-elle pas permettre de résoudre ce problème. La restavec s'occupera de ma grand-mère 24/24 et en retour nous prenons soin d'elle. Ce serait gagnant gagnant.
Qu'en pensez-vous?
Invité- Invité
Re: Phenomène des restavecks en Haiti, la parole est à vous !
Colocol a dit :
Il y a beaucoup parmi nous qui postent un sujet social et qui veulent diriger et concentrer le mauvais aspect du sujet sans tenir compte qu’il y a des exceptions à la règle.
Comme j’ai dit avant il ya des restavecs qui ont échappés belle ces mauvais traitements. Ils ne sont pas nombreux, mais il faut avouer qu’il existe.
Ces domestiques la ne vont pas venir publiquement témoigner leur bénéfices reçues, même s' ils sont docteurs, ingénieurs, infirmières etc. que vous soignez médecin ou pas, l’haïtien par nature est méchant, il pourrait toujours dire que vous étiez a restavec et négliger votre achèvements.
Je connais beaucoup de personnes qui aimeraient bien adopter ou avoir d’une façon temporaire des domestiques qu’ils pourraient faire conscience beaucoup mieux que les bonnes et les garçons de cour qui sont juste des salariés.
Mais elles ont une peur bleue de la société haïtienne qui n’est pas organisée et que n’importe qui peut malhonnêtement les accuser de mauvais traitements, les trainer devant la justice juste pour les avilir.
Sasaye di:
W pa bezwen kite emosyon w indui w dan lerre !!
Problem sa egziste depi byen lontan e se pa jodi a ke nou pral eradike’l.
Sasaye di:
Si sur 100 restavec, un seul n’est pas maltraite et a eu la chance de devenir un médecin ou un professeur, pourquoi ne pas donner cette chance a ce restavec ???
Jesus avait dit : S’il y avait une seul personne pure dans la ville de Sodome et Gomorrhe, il aurait pu épargner toute la ville.
Nous avons plus de 8.5 million habitants, oui il faut donner une chance a cette petite fille sainte et a cette famille pure. Nou pa Bondye e nou pa gen dwa fe jistis nou menm o nom de Sentaniz yo!! Se lwa pou nou bati pou system sa pran yon lot vizaj.
Sasaye di :
Si li pa ba w’l li se ke li regret ke li te frappe w, li vinn we ke se li menm ki te anto !! Malherezman gen anpil neg, menm si se yo ki anto, yap kontinye bay souflet toujou a la rondebade.
Se rareman ke yon neg presante exkiz li bay yon lot mamb sou forum nan, ou byen rekonnet erre ke yo fe.
Fok nou menm sou ForumHaiti kontinye denonse move tretman ti sentaniz nou yo e mande ke gouvenman regularize e ofri system sa kom yon sevis a la sosiete payizann.
Ouvri yon biwo sosyal kote moun eze ak peyizan kap rankontre e suiv yon workshop ou byen semine sou adopsyon permanent e tempore e ki kondisyon ke 2 pati sa yo fet pou ranpli.
Ofri klass eze a yon 10 a 15% rediksyon sou impot lokatif yo si yo adopte yon ti fille peyizann. E offri lot avantaj anko.
Cuba voye medecin ba nou, an nou itilize system sa tou pou nou bay pitit klass peyizann nan yon chans vinn nan lakou PotoPrin pou resevwa yon bon edikasyon.
Si gen moun ki gade chien mezanmi!! Nou kap adopte yon ti moun tou!!
Tou otan ke nap viv nan yon sosiete pov ak la mize, nap toujou jwen predate ak malfete kap abize e maltrete ti moun sa yo.
Fok leta kontouwi e fe la lwa pou proteje ti moun sa yo paske fenomenm sa pap jamb disparet. Fok nou viv avek li e regilarize li.
Paske si nap gade byen, moun tout se esklav !!
Mwen leve a 6 ze di matin al travay, mwen tounnen lakay mwen tou bouke a 8 te di swa.
Yo peye’m se vre, yo banmwen souwi medikal a jou konje se vre.
Men si’m pat gen union, ak leta ki la pou proteje’m e voye je sou mwen, se yon esklav ke mwen tap ye!!
Gen anpil restavek a Sentaniz tout kote dan le mond.
Se sosiete a ki pou rele chwal bare deye mechan yo, reguilarise unionalize travay yo e pini moun ki vyole lwa yo.
Revelasyon
Mon cher Colocolo c’est a moi de vous remercier pour avoir choisi de démontrer l’autre aspect du restavek en Haïti. Sans vos questions valables, nous serions tous induit à l’erreur.Revelation, je vous remercie pour votre approche à ce problème.
Il y a beaucoup parmi nous qui postent un sujet social et qui veulent diriger et concentrer le mauvais aspect du sujet sans tenir compte qu’il y a des exceptions à la règle.
Comme j’ai dit avant il ya des restavecs qui ont échappés belle ces mauvais traitements. Ils ne sont pas nombreux, mais il faut avouer qu’il existe.
Ces domestiques la ne vont pas venir publiquement témoigner leur bénéfices reçues, même s' ils sont docteurs, ingénieurs, infirmières etc. que vous soignez médecin ou pas, l’haïtien par nature est méchant, il pourrait toujours dire que vous étiez a restavec et négliger votre achèvements.
Je connais beaucoup de personnes qui aimeraient bien adopter ou avoir d’une façon temporaire des domestiques qu’ils pourraient faire conscience beaucoup mieux que les bonnes et les garçons de cour qui sont juste des salariés.
Mais elles ont une peur bleue de la société haïtienne qui n’est pas organisée et que n’importe qui peut malhonnêtement les accuser de mauvais traitements, les trainer devant la justice juste pour les avilir.
Sasaye di:
Sasaye kalma boss papa !!Ala de koze pou moun!!!!! Pou ou kont?
Avantaj ou dezavantaj? Non. Se eradike sistèm restavèk la tèt kale.
Lan tout ka gen eksepsyon. Eksepsyon pa janm fè la règ.
W pa bezwen kite emosyon w indui w dan lerre !!
Problem sa egziste depi byen lontan e se pa jodi a ke nou pral eradike’l.
Sasaye di:
Ce problème existe toujours mais ces pays ont donnes un visage humain a ce problème et c’est la que Colocolo, Rod, et les autres participants nous devions nous rejoindre et se rencontrer.Tout lot peyi lan zonn na debarase yo de eritaj kolonyal saa.
Ki pwoblèm nou? Sa nou genyen?
Si sur 100 restavec, un seul n’est pas maltraite et a eu la chance de devenir un médecin ou un professeur, pourquoi ne pas donner cette chance a ce restavec ???
Jesus avait dit : S’il y avait une seul personne pure dans la ville de Sodome et Gomorrhe, il aurait pu épargner toute la ville.
Nous avons plus de 8.5 million habitants, oui il faut donner une chance a cette petite fille sainte et a cette famille pure. Nou pa Bondye e nou pa gen dwa fe jistis nou menm o nom de Sentaniz yo!! Se lwa pou nou bati pou system sa pran yon lot vizaj.
Sasaye di :
Jesus te di : Si yon moun fout w yon souflet sou bo figui dwat w, longe bo figui goch w pou ye si lap ba w yon lot souflet.Esklavaj se esklavaj kelkeswa jan w maske l. Yon souflèt se yon souflèt menm si moun ki ba w li ya mete yon gan swa.
Si li pa ba w’l li se ke li regret ke li te frappe w, li vinn we ke se li menm ki te anto !! Malherezman gen anpil neg, menm si se yo ki anto, yap kontinye bay souflet toujou a la rondebade.
Se rareman ke yon neg presante exkiz li bay yon lot mamb sou forum nan, ou byen rekonnet erre ke yo fe.
Fok nou menm sou ForumHaiti kontinye denonse move tretman ti sentaniz nou yo e mande ke gouvenman regularize e ofri system sa kom yon sevis a la sosiete payizann.
Ouvri yon biwo sosyal kote moun eze ak peyizan kap rankontre e suiv yon workshop ou byen semine sou adopsyon permanent e tempore e ki kondisyon ke 2 pati sa yo fet pou ranpli.
Ofri klass eze a yon 10 a 15% rediksyon sou impot lokatif yo si yo adopte yon ti fille peyizann. E offri lot avantaj anko.
Cuba voye medecin ba nou, an nou itilize system sa tou pou nou bay pitit klass peyizann nan yon chans vinn nan lakou PotoPrin pou resevwa yon bon edikasyon.
Si gen moun ki gade chien mezanmi!! Nou kap adopte yon ti moun tou!!
Tou otan ke nap viv nan yon sosiete pov ak la mize, nap toujou jwen predate ak malfete kap abize e maltrete ti moun sa yo.
Fok leta kontouwi e fe la lwa pou proteje ti moun sa yo paske fenomenm sa pap jamb disparet. Fok nou viv avek li e regilarize li.
Paske si nap gade byen, moun tout se esklav !!
Mwen leve a 6 ze di matin al travay, mwen tounnen lakay mwen tou bouke a 8 te di swa.
Yo peye’m se vre, yo banmwen souwi medikal a jou konje se vre.
Men si’m pat gen union, ak leta ki la pou proteje’m e voye je sou mwen, se yon esklav ke mwen tap ye!!
Gen anpil restavek a Sentaniz tout kote dan le mond.
Se sosiete a ki pou rele chwal bare deye mechan yo, reguilarise unionalize travay yo e pini moun ki vyole lwa yo.
Revelasyon
revelation- Super Star
-
Nombre de messages : 3086
Localisation : Washington, DC
Opinion politique : Senior Financial Analyst
Loisirs : walking, jogging, basket, tennis
Date d'inscription : 21/08/2006
Feuille de personnage
Jeu de rôle: L'analyste
Re: Phenomène des restavecks en Haiti, la parole est à vous !
Tande byen: Tout règ gen eksepsyon, men eksepsyon pa règ.
Sa vle di ke gen restavèk ki gen chans jwenn fanmi desan ki trete yo byen. Ok.
Kidonk si lan 100 restavèk, youn (1) gen chans saa epi li vinn yon doktè, se pou nou kenbe sistèm lan menmsi 99 lot yo lan move tretman?
Zafè lonje lot bò figi a pou pran yon lòt souflèt: Paladan l.
Lè yon moun di restavèk se esklav se paske tout moun ki travay fèt pou touche yon salè. Yo pa touche yon salè.
Lè moun ap travay, yo gen lè pou travay, lè pou yo al lakay yo epi gen lè pou pran yon souf epi pou manje.
Restavèk pa gen sa.
Donk lan pwen konparezon avèk adopsyon ki se yon lòt bagay.
Nap diskite an granmoun. Lan pwen emosyon epi enduy an erè.
Vini ak bon agiman pou w defann yon kòz.
Men kòz saa pèdi, paske restavèk se yon enjistis li ye e sa dwe fini.
Pwenba.
Deja genyen lejislasyon lan palman ayisyen ke minis Lasèg voye pou regle bagay saa. Men se pou nou wete mantalite esklavajis la lan tèt nou.
Kom editoryal la di:
La majorité des Haitiens ne veut pas que les choses changent.
Sa vle di ke gen restavèk ki gen chans jwenn fanmi desan ki trete yo byen. Ok.
Kidonk si lan 100 restavèk, youn (1) gen chans saa epi li vinn yon doktè, se pou nou kenbe sistèm lan menmsi 99 lot yo lan move tretman?
Zafè lonje lot bò figi a pou pran yon lòt souflèt: Paladan l.
Lè yon moun di restavèk se esklav se paske tout moun ki travay fèt pou touche yon salè. Yo pa touche yon salè.
Lè moun ap travay, yo gen lè pou travay, lè pou yo al lakay yo epi gen lè pou pran yon souf epi pou manje.
Restavèk pa gen sa.
Donk lan pwen konparezon avèk adopsyon ki se yon lòt bagay.
Nap diskite an granmoun. Lan pwen emosyon epi enduy an erè.
Vini ak bon agiman pou w defann yon kòz.
Men kòz saa pèdi, paske restavèk se yon enjistis li ye e sa dwe fini.
Pwenba.
Deja genyen lejislasyon lan palman ayisyen ke minis Lasèg voye pou regle bagay saa. Men se pou nou wete mantalite esklavajis la lan tèt nou.
Kom editoryal la di:
La majorité des Haitiens ne veut pas que les choses changent.
Sasaye- Super Star
-
Nombre de messages : 8252
Localisation : Canada
Opinion politique : Indépendance totale
Loisirs : Arts et Musique, Pale Ayisien
Date d'inscription : 02/03/2007
Feuille de personnage
Jeu de rôle: Maestro
Re: Phenomène des restavecks en Haiti, la parole est à vous !
Après avoir aboli le phénomène de Restavèc, qu'allons-nous faire avec ces enfants?
Avons-nous oublié que le phénomène de Restavèc est du à cause de la pauvreté des parents biologiques qui ne peuvent pas nourrir ces enfants?
Ne serait-il pas plus méchant d'oter ces enfants restavec dans un foyer pour les livrer dans la rue?
N'avons-nous pas vu sur Youtube le nombre d'enfants haitiens qui se prostituent dans nos rues?
L'Etat a-t-il les moyens et la volonté pour accueillir ces enfants restavec dans des centres?
Avons-nous oublié que le phénomène de Restavèc est du à cause de la pauvreté des parents biologiques qui ne peuvent pas nourrir ces enfants?
Ne serait-il pas plus méchant d'oter ces enfants restavec dans un foyer pour les livrer dans la rue?
N'avons-nous pas vu sur Youtube le nombre d'enfants haitiens qui se prostituent dans nos rues?
L'Etat a-t-il les moyens et la volonté pour accueillir ces enfants restavec dans des centres?
Invité- Invité
Re: Phenomène des restavecks en Haiti, la parole est à vous !
Se pou nou fè sa lòt peyi ki aboli sistèm saa fè.
Se nou sèl ki paka jwenn solisyon?
Sa n genyen?
Se nou sèl ki paka jwenn solisyon?
Sa n genyen?
Sasaye- Super Star
-
Nombre de messages : 8252
Localisation : Canada
Opinion politique : Indépendance totale
Loisirs : Arts et Musique, Pale Ayisien
Date d'inscription : 02/03/2007
Feuille de personnage
Jeu de rôle: Maestro
Re: Phenomène des restavecks en Haiti, la parole est à vous !
Colo
Se komsi ou ta mande dessalines apre ou finn libere esklav yo sal pral fè ak yo?Ki kalite koze sa mezanmi.se pa youn nonm entelijan tankou Colo ap kite moun vire loloj li nan rezonman bossi.Mwen byen kontan Sassaye montre diferans youn moun ke yo adopte ou byen youn moun ki pa travay kom bonn ou gason lakou ak youn restavek.Youn restavek se youn ti moun ke youn fanmi ap maltretet san li pa genyen dwa a ledikatyon a la sante 'li pa genyen oken dwa di tou se fè l travay kom esklava tout la sent jounnen se bagay saa ke nou mande ki pou d fini nan peyi ya. nanpren moun ki di pou youn moun pa travay lakay moun kom bonn ou byen gad malad.Sa seyoun gran moun ki konsanti vann kouraj li pou youn lajan ke w pa ka konpare ak youn ti moun ke youn manman deside bay youn lot moun li ,eske ou janm santi doulè youn ti moun ki konnen manman ak papal la epi li pa ka wè yo?
mezanmi si nou pa konn sò ti moun sa yo tan pri pa pale kite moun ki konnen peyi ya pale pou yo.
Se komsi ou ta mande dessalines apre ou finn libere esklav yo sal pral fè ak yo?Ki kalite koze sa mezanmi.se pa youn nonm entelijan tankou Colo ap kite moun vire loloj li nan rezonman bossi.Mwen byen kontan Sassaye montre diferans youn moun ke yo adopte ou byen youn moun ki pa travay kom bonn ou gason lakou ak youn restavek.Youn restavek se youn ti moun ke youn fanmi ap maltretet san li pa genyen dwa a ledikatyon a la sante 'li pa genyen oken dwa di tou se fè l travay kom esklava tout la sent jounnen se bagay saa ke nou mande ki pou d fini nan peyi ya. nanpren moun ki di pou youn moun pa travay lakay moun kom bonn ou byen gad malad.Sa seyoun gran moun ki konsanti vann kouraj li pou youn lajan ke w pa ka konpare ak youn ti moun ke youn manman deside bay youn lot moun li ,eske ou janm santi doulè youn ti moun ki konnen manman ak papal la epi li pa ka wè yo?
mezanmi si nou pa konn sò ti moun sa yo tan pri pa pale kite moun ki konnen peyi ya pale pou yo.
Rodlam Sans Malice- Super Star
-
Nombre de messages : 11114
Localisation : USA
Loisirs : Lecture et Internet
Date d'inscription : 21/08/2006
Feuille de personnage
Jeu de rôle: Stock market
Re: Phenomène des restavecks en Haiti, la parole est à vous !
Sasaye di :
Par egsanp si lan 100 restavek youn (1) gen chans saa epi li vinn yon doktè, fok nou sevi ak eksepsyon sa kom model e analize konnan fanmi sa e restavec sa fe kom travay pendan period sa pou ti restavek sa vinn dokte.
Gen le ke yo gen yon bon chimistri e yo antand yo byen. Fok nou analize ki sak ankasyone reisit e sikse sa.
Avek model sa nou kap bati yon plan de travay avek prosedi e reguilatyon. Yon feuille de route pou chak fanmi ki ta remen gen ti moun la kay yo souiv e benefis ke yo kap jwen nan men leta si yo patisipe nan developman e edikasyon ti moune defavorize nou yo.
Anpil moun emosyonel depi yo tande restavek= esklavaj. Se pa vre ditou si gen moun kap voye je so yo e kontrole yo.
Nan Washington, DC nou gen anpil jeunn femm « Au Pair » ki soti an Angleterre ki vinn etidye Ozeta ZINI, anpil ladan yo travay kom domestik e okipe ti bebe pou yo sa peye lekol yo.
Yo gen lojman,domi, bwe, manje gratis e yo gen selman argent de poche. Men se yon system ki byen organize. Pou kisa nou menm Ayisyen nou paka fe’l tou.
Sasaye di :
Le Jesus di sa, sa vle di ke fok w bay lot moun le benefis of the doubt.
Se possib ke se pa expre ke moun nan fe. Se sak fe fok w gade si lap kontinye fe w mechanste toujou avan ke w reaji.
Sasaye di :
Gen lot fom de konpensasyon, e w konnen sa tre byen.
Sasaye di :
Sel pwoblem nan sa se ke met kay la gen dwa levè ti moun nan nan mitan lannwit poul al fe yon travay e sa pafet chak jou.
Mwen remake ke le Sasaye kont yon bagay, li chache tout mwayen pou demonize’l.
Sasaye di :
Sa w di se sa, pwen ba??
Se mantalite diktate sa wi pou chanje Sasaye. Neg kankou w pakab gen restavek.
Di ke restavek se yon injistis ke li ye, se pa sa ke nap diskite la.
Nivo intelijan nou tro eleve pou nap pale de jistis ak injistis. Kite sa pou moun nan lari.
Nenpot moun te kap al touyè tout fanmi ki gen ti restavek lakay yo, kraze magazin, vole kidnappe etc.. e pi yap di ke jistis fet.
Wi jistis fet, men pwoblem nan toujou rete la!!
Se sak fe moun kankou nou se deye la lwa pou nou redije e mete an aplikasyon pou sevi kom egsanp pou kontrole system esklavaj sa.
Zafe pale de jistis ak injistis, touye moun, koupe tet boule kay, e yon band gagot rans se travay vagabong fe!
Nou tout konnen sou ForumHaiti ke yon sosyete fet pou fonksyone e pran direksyon li dapre la lwa.
Se la lwa pou nou fe e mete an aplikasyon !!
Se pa kouri al fe jistis! E dayè ki yes ki metè w la kom jistisyè??
Le w konprand ke se jistis wap fe, se kap yon krim ke wap konnet kont l'himanite.
Fok w fe atensyon mon fre!
Revelasyon
Non se pasa ke’m di. Eksepsyon pa reg, men nou kap fe yon eksepsyon tounnen yon reg.Tande byen: Tout règ gen eksepsyon, men eksepsyon pa règ.
Sa vle di ke gen restavèk ki gen chans jwenn fanmi desan ki trete yo byen. Ok.
Kidonk si lan 100 restavèk, youn (1) gen chans saa epi li vinn yon doktè, se pou nou kenbe sistèm lan menmsi 99 lot yo lan move tretman?
Par egsanp si lan 100 restavek youn (1) gen chans saa epi li vinn yon doktè, fok nou sevi ak eksepsyon sa kom model e analize konnan fanmi sa e restavec sa fe kom travay pendan period sa pou ti restavek sa vinn dokte.
Gen le ke yo gen yon bon chimistri e yo antand yo byen. Fok nou analize ki sak ankasyone reisit e sikse sa.
Avek model sa nou kap bati yon plan de travay avek prosedi e reguilatyon. Yon feuille de route pou chak fanmi ki ta remen gen ti moun la kay yo souiv e benefis ke yo kap jwen nan men leta si yo patisipe nan developman e edikasyon ti moune defavorize nou yo.
Anpil moun emosyonel depi yo tande restavek= esklavaj. Se pa vre ditou si gen moun kap voye je so yo e kontrole yo.
Nan Washington, DC nou gen anpil jeunn femm « Au Pair » ki soti an Angleterre ki vinn etidye Ozeta ZINI, anpil ladan yo travay kom domestik e okipe ti bebe pou yo sa peye lekol yo.
Yo gen lojman,domi, bwe, manje gratis e yo gen selman argent de poche. Men se yon system ki byen organize. Pou kisa nou menm Ayisyen nou paka fe’l tou.
Sasaye di :
Sa se pawol levanjil. W pa bezwen pran’l mô pou mô.Zafè lonje lot bò figi a pou pran yon lòt souflèt: Paladan l.
Le Jesus di sa, sa vle di ke fok w bay lot moun le benefis of the doubt.
Se possib ke se pa expre ke moun nan fe. Se sak fe fok w gade si lap kontinye fe w mechanste toujou avan ke w reaji.
Sasaye di :
Se pa neseserman vre. Yon moun pa bezwen tout tan resevwa lajan kom konpansasyon pou travay li.Lè yon moun di restavèk se esklav se paske tout moun ki travay fèt pou touche yon salè. Yo pa touche yon salè.
Gen lot fom de konpensasyon, e w konnen sa tre byen.
Sasaye di :
Se pa vre. Restavek le pli souvan se yon system domi-levè ke li ye.Lè moun ap travay, yo gen lè pou travay, lè pou yo al lakay yo epi gen lè pou pran yon souf epi pou manje. Restavèk pa gen sa.
Sel pwoblem nan sa se ke met kay la gen dwa levè ti moun nan nan mitan lannwit poul al fe yon travay e sa pafet chak jou.
Mwen remake ke le Sasaye kont yon bagay, li chache tout mwayen pou demonize’l.
Sasaye di :
Le w di pwen ba, w pa bay yon moun yon chans poudiskite suje sa.Donk lan pwen konparezon avèk adopsyon ki se yon lòt bagay.
Nap diskite an granmoun. Lan pwen emosyon epi enduy an erè.
Vini ak bon agiman pou w defann yon kòz.
Men kòz saa pèdi, paske restavèk se yon enjistis li ye e sa dwe fini.
Pwenba.
Sa w di se sa, pwen ba??
Se mantalite diktate sa wi pou chanje Sasaye. Neg kankou w pakab gen restavek.
Di ke restavek se yon injistis ke li ye, se pa sa ke nap diskite la.
Nivo intelijan nou tro eleve pou nap pale de jistis ak injistis. Kite sa pou moun nan lari.
Nenpot moun te kap al touyè tout fanmi ki gen ti restavek lakay yo, kraze magazin, vole kidnappe etc.. e pi yap di ke jistis fet.
Wi jistis fet, men pwoblem nan toujou rete la!!
Se sak fe moun kankou nou se deye la lwa pou nou redije e mete an aplikasyon pou sevi kom egsanp pou kontrole system esklavaj sa.
Zafe pale de jistis ak injistis, touye moun, koupe tet boule kay, e yon band gagot rans se travay vagabong fe!
Nou tout konnen sou ForumHaiti ke yon sosyete fet pou fonksyone e pran direksyon li dapre la lwa.
Se la lwa pou nou fe e mete an aplikasyon !!
Se pa kouri al fe jistis! E dayè ki yes ki metè w la kom jistisyè??
Le w konprand ke se jistis wap fe, se kap yon krim ke wap konnet kont l'himanite.
Fok w fe atensyon mon fre!
Revelasyon
revelation- Super Star
-
Nombre de messages : 3086
Localisation : Washington, DC
Opinion politique : Senior Financial Analyst
Loisirs : walking, jogging, basket, tennis
Date d'inscription : 21/08/2006
Feuille de personnage
Jeu de rôle: L'analyste
Re: Phenomène des restavecks en Haiti, la parole est à vous !
Tout ekzanp wap bay de moun ki sot an angletè ki vinn travay ak fanmi epi yal lekol se pa sa ki ap diskite la ,nou di w deja ou konfonn bonn , gad malad, baby sitter ak restavek ki pa menm bagay.
Rodlam Sans Malice- Super Star
-
Nombre de messages : 11114
Localisation : USA
Loisirs : Lecture et Internet
Date d'inscription : 21/08/2006
Feuille de personnage
Jeu de rôle: Stock market
Re: Phenomène des restavecks en Haiti, la parole est à vous !
Ebyen Revelasyon, lè yon moun pale de lajistis se koupe tèt boule kay lap mande?
E lè yon moun di ke enjistis la dwe fini. Pwenba: se diktatè sa ye?
Mwen pa konn sa pou m di w anko. Men map kontinye konbat lamizè ayisyen ap fè timoun pase.
Men ou di yon bagay ki vre e mwen dakò avè w:
Nèg tankou m pakapab gen restavèk.
E lè yon moun di ke enjistis la dwe fini. Pwenba: se diktatè sa ye?
Mwen pa konn sa pou m di w anko. Men map kontinye konbat lamizè ayisyen ap fè timoun pase.
Men ou di yon bagay ki vre e mwen dakò avè w:
Nèg tankou m pakapab gen restavèk.
Sasaye- Super Star
-
Nombre de messages : 8252
Localisation : Canada
Opinion politique : Indépendance totale
Loisirs : Arts et Musique, Pale Ayisien
Date d'inscription : 02/03/2007
Feuille de personnage
Jeu de rôle: Maestro
Page 2 sur 2 • 1, 2
Sujets similaires
» La porte-parole de la Minustah opine sur Haiti
» Rencontre Bush - Préval; la parole est à vous ?
» HAITI ENTRE LA PAROLE LE REVE ET L'ACTION LA REALITE ????????
» La drogue en Haiti, un phénomène nouveau !
» Le phenomene de la contrefacon de medicaments en Haiti
» Rencontre Bush - Préval; la parole est à vous ?
» HAITI ENTRE LA PAROLE LE REVE ET L'ACTION LA REALITE ????????
» La drogue en Haiti, un phénomène nouveau !
» Le phenomene de la contrefacon de medicaments en Haiti
Page 2 sur 2
Permission de ce forum:
Vous ne pouvez pas répondre aux sujets dans ce forum
|
|