Forum Haiti : Des Idées et des Débats sur l'Avenir d'Haiti


Rejoignez le forum, c’est rapide et facile

Forum Haiti : Des Idées et des Débats sur l'Avenir d'Haiti
Forum Haiti : Des Idées et des Débats sur l'Avenir d'Haiti
Vous souhaitez réagir à ce message ? Créez un compte en quelques clics ou connectez-vous pour continuer.
Le Deal du moment :
Cdiscount : -30€ dès 300€ ...
Voir le deal

OU EST LE SECTEUR PRIVE HAITIEN

2 participants

Aller en bas

OU EST LE SECTEUR PRIVE HAITIEN Empty OU EST LE SECTEUR PRIVE HAITIEN

Message  piporiko Jeu 8 Oct 2009 - 10:46


LOI
HOPE : PLUS DE 500 INVESTISSEURS ETRANGERS : OU EST LE SECTEUR PRIVE
HAITIEN ?/ de Joël Deeb
By
Oct 6, 2009, 12:55




OU EST LE SECTEUR PRIVE HAITIEN Joel_deeb_30_003
Joel DEEB











LOI HOPE

PLUS DE 500 INVESTISSEURS
ETRANGERS : OU EST LE SECTEUR PRIVE HAITIEN ?

La
loi Hope a été votée au départ pour permettre au secteur privé
haïtien de se relever à partir du textile. Or aujourd’hui ce n’est pas le
secteur privé haïtien qui apparemment va en profiter, mais ceux qui
viennent en courant saisir le gâteau sous les yeux impassibles des
enfants de chœur de nos Chambres de Commerce.

Quand
le président américain Georges W. Bush signa en Décembre 2006 la loi Hope
pour Haïti (rendons lui au moins cet hommage !) dans le cadre d’un paquet de lois commerciales
préférentielles liant les Etats-Unis et différents partenaires dont la
loi d’opportunité haïtienne hémisphérique à travers l’encouragement au
partenariat (HOPE), il voulait clairement aider le secteur privé haïtien,
et envoyer un
signal fort à la communauté internationale : remettre Haïti sur le
chemin de la reprise. Le président Bush fit comprendre que cette loi
allait permettre de créer plus de
75,000 emplois en Haïti après son
adoption par le congrès américain.


La
loi Hope accepta enfin d’autoriser l'entrée aux Etats-Unis, sans aucun
droit de douane, des vêtements fabriqués en Haïti... par des haïtiens
et le secteur privé haïtien, en partenariat avec des firmes
étrangères américaines et autres à un niveau moindre. Les USA
acceptaient des lors d’importer des habits d’Haïti, ce qui au
départ fit pousser des cris d’indignation chez les fabricants
américains, mais Bush voulait faire un geste qui pourrait en tout
cas relancer le secteur de l’industrie textile haïtienne, en crise depuis
plusieurs années suite à une demande de l’Ambassadeur haïtien à
Washington, Ray Joseph.


Ray
expliqua au président Bush que sur les 150 000 emplois que comptait
l’industrie haïtienne du textile en 1986, il n'en reste aujourd’hui
presque rien et que la loi Hope pourrait aider les haïtiens à reprendre
ce secteur et se mettre à nouveau à réexporter
tout
en s’étendant aux domaines de l'agriculture, des énergies renouvelables,
des textiles et des infrastructures.

Maintenant
que le gâteau est sur la table, ce n’est pas le secteur privé qui vient
diner mais ! MHMM !

On
a monté une « Rencontre internationale des investisseurs »
la semaine dernière à l'Hôtel Caribe et les membres du
secteur privé haïtien avaient l’air des indiens du temps de Guacanagaric.


La loi Hope serait elle en train d’être détournée de ses objectifs
premiers c'est-à-dire compenser le déficit d’épargne national, donc d’investissement,
devant servir au financement du développement par les haïtiens
eux-mêmes ? Plus de 500 entrepreneurs accompagnés du président de la
Banque interaméricaine de développement (BID), Luis Alberto Moreno sont
venus regarder de près les composantes du gâteau destiné à Haïti.. Comme
pour dire que ce gâteau leur appartient, et que c’est à eux de le
découper et ensuite de le manger sous nos applaudissements. Parce que le
secteur privé haïtien n’a pas un leadership bien informé, ni des projets
bien ficelés. les opportunités sans précédent s’offrent à Haïti mais
Haïti est en train de dormir au marché de la Croix des Bossales.

Depuis sa
promulgation, cette nouvelle législation a entraîné automatiquement
la suppression des tarifs imposés jusqu’ici par les douanes américaines
aux vêtements fabriqués dans l’industrie haïtienne de la sous-traitance.
Le secteur privé haïtien est resté les bras croisés jusqu'à se
faire coiffer au poteau, Mais attention la loi Hope n’est pas
éternelle : elle restera en vigueur pour 3 ans renouvelables. Seuls
des investisseurs emmenés par la BID vont apparemment en profiter avec
intelligence. Même le secteur privé de la République Dominicaine
s’est précipité sur Haïti pour grappiller un morceau, espérant
apporter à la patrie dominicaine plus de 20.000 emplois à travers la
création de zones franches en dominicaine pour faire la liaison avec les
autres.


Le président de
la puissante commission des voies et moyens de la Chambre des
représentants, Bill Thomas et son successeur désigné, le démocrate de New
York, Charles Rangel, se sont évertués à constituer une solide majorité
parlementaire capable d’assurer l’approbation du HOPE et découvrent
aujourd’hui que ce n’est pas le pauvre secteur privé haïtien qui va en
jouir mais les investisseurs étrangers. Ainsi l’accession
d’Haïti au statut de partenaire commercial favorisé des Etats-Unis ne
sert que du vent puisque les rentrées massives à venir risquent de se
faire sur le dos d’Haïti et aller ensuite se blottir dans les banques étrangères.


On se souvient
de cette délégation officielle haïtienne conduite par le ministre de
l’économie et des finances, Daniel Dorsainville, qui s’était rendue au
Congrès à Washington pour exhorter les parlementaires à voter la loi
HOPE. Accompagné de l’industriel Richard Coles, ex-président de
l’Association des industries d’Haïti (ADIH) et de Lionel Delatour,
consultant dans le domaine des affaires, Dorsainvil s’était entretenu
avec des parlementaires américains dont Charles Rangel et Bill Thomas.
Les émissaires de Port-au-Prince finirent aussi par convaincre
les élus américains de la nécessité HOPE.


"HOPE est
très important pour nous", avait déclaré Dorsainville. "Cela
enverrait un signal positif qui serait synonyme du retour d’Haïti dans le
monde des affaires. L’adoption de HOPE et l’effacement de la dette
apporteront à Haïti toute l’énergie nécessaire dont elle à besoin pour
renouer avec la croissance", avait affirmé le ministre des finances.
Maintenant c’est fait. Et à qui tout cela va-t-il en profiter ?


Certains rêveurs
du secteur privé haïtien croient, les mains dans la poche que si les
autres viennent en profiter à leurs places, ils auront au moins la paix
pendant 3 ans parce qu’il y aura du travail et moins de kidnappings.





Mais c’est mal
comprendre ses responsabilités. Surtout que de
par sa
durée et ses limitations, la loi HOPE, très avantageuse pour le textile
haïtien, présente néanmoins quelques contraintes qui ne permettent pas
sa pleine exploitation.

Le président haïtien a eu l’intelligence de créer de son
coté une Commission devant l’aider à adopter des stratégies afin de
permettre au pays de ne pas être gros jean comme devant. Les membres de la commission
présidentielle sont : Ronald Bodin Jean Paul Faubert (ADIH), Yves
Hériveaux (Mouvement des organisations indépendantes intégrées et
syndicats engagés)Wilhem Lemcke (Association des zones franches),
Ronald Dessables (MEF), Paul Loulou Chéry (CTH), Bernard Régis
(Coordination syndicale d'Haïti), , Sanite Désir (MCI), Bernard Fils
Aimé (AMCHAM) et M. Joseph (MAS).

Face aux contraintes
rencontrées dans la mise en œuvre de HOPE, la Commission s'est donnée
comme mission d'appuyer les démarches en vue d'encourager le congrès
américain à voter une nouvelle loi, la HOPE II qui serait plus
attrayante pour les investisseurs haïtiens qui cette fois
pourront étudier comment vraiment en profiter…et se montrer sérieux.

Joël R Deeb

Chairman

301-573-3559

piporiko
Super Star
Super Star

Masculin
Nombre de messages : 4753
Age : 53
Localisation : USA
Opinion politique : Homme de gauche,anti-imperialiste....
Loisirs : MUSIC MOVIES BOOKS
Date d'inscription : 21/08/2006

Feuille de personnage
Jeu de rôle: L'impulsif

Revenir en haut Aller en bas

OU EST LE SECTEUR PRIVE HAITIEN Empty Re: OU EST LE SECTEUR PRIVE HAITIEN

Message  dilibon Ven 9 Oct 2009 - 7:58

Piporico,

Pafwa menm nan demans youn moun konn di kek bon pawol. Kote sekte prive aysien an vre? Selon dikta tout reg ekonomik sekte prive aysien tankou etranje gade chif ke nenpot dosye ekonomik rezonab voye, yo konpare sa chak peyi nan rejyon an demontre kise avantaj konparatif yo pou atire nouvo sous denvestisman pou ogmante travay e kreye riches lakay yo pou ameliore lavi sitwayen lakay yo.

Sekte prive nan okenn peyi pa youn ekstnasyon sevis byenet sosyal, lame di sali, asistans sosyal, moun ki genyen lajan pou fe kado, pou kontinye doktrinn Dr. Aristide la kise nivelman pa le ba, mete tout moun nan youn sel klas pov ki pap janm deplase ou genyen akse a okenn fom de riches ke bon dokte a.

Mwen genyen chans rankontre kek nan yo ki deja ale lto kote ki genyen plis sekirite, ki konprnan koman pou atire, pwoteje investisman tout moun fe nan peyi yo. Mwen te genyen chans non pou mwen te rankontre youn gwo envestise aysien nan Santo Domingo hier. Ou konnen msie sou sit la sou nom Maximo. Tankou youn jeneral, Maximo te kanpe devan youn troup de anploye dominiken, menm si alatet yo genyen anpil aysien kap travay tou. Nan youn zonn franch nan repiblik dominikenn, mwen te ka rankontre youn aysien de vale, onet, patryot ki chwazi ale nan peyi ki pi akeyan e pi kleman paske lakay li pa ofri okenn opotinite pou ede aysien fre li.

Premye kesyon mwen te genyen apre mwen te vizite paket espas faktori, kote anpil moun tap travay nan kondisyon vreman optimal, sete koman ou ka rekonsilye ke wap bay tout etranje sa yho travay, ou se youn gro patriot epi ou ap fe gro business konsa sou te etranje. Jeneral la te di tande biznisman ka genyen bon ke men yo aji ak rezon. Ayiti pa nan biznis atire okenn envestisman etrnaje. Chak fwa yo ofri Ayiti menm opotinite ak Repiblik Dominikenn leve kanpe komanse ke nou pap vann peyi a, etranje pa gendwa genyen te, se pote lajan vinn distribye bay pep la ki nan grangou. Dominiken bay alokasyon te ak espas pou fe resort nan tout peyi yo eske yo vann peyi yo, ou byen kreye espas ki anploye anpil dominiken? Dominiken ranje lwa sou fiskalite li pou anpil investise rantre nan diferan domenn ke yo vle yo rantre, men eske repiblik dominikenn sispann eksiste?

Menm pri ou peye pou w transpote youn kontene nan Miami ou byen NY se menm pri a gouvenman ayisen chaje, ladwann, kontribisyon, depatman komes, enfin tout sistem aysien an se barikad anti biznis selman ki pose sou larout. Sekte prive ap rete tan'n youn leadership eklere ki konprann biznis, ki konprann dinamik ki eksiste nan kreyasyon danplwa, kreyasyon zonn franch, rapo enfrastrikti genyen ak biznis, koman nou pwal kreye anpil sant teknolojik menm jan dominiken ap fe lakay li, envesti nan sekirite ak edikasyon pou nou ka bati youn lot peyi!

Mesi Maximo davwa pemet mwen gade strikti lavi nan repiblik dominikenn al lot ye tou nef.... Konpliman nan fason ou trete anploye kote ou pa selman youn patwon men youn zanmi, oyun konseye pou anpil moun ki bo kote w. Mesi tou pou paket kado nou te jwenn pou nou te ka ale eseye tout pwodwi ki fet nan faktori sa'a. Map swete youn jou Ayti va louvri je li pou anbrase tout pitit li kit sak lejitim kit sak pa lejitim, kit sak nan sekte prive tankou sa kap goumen deye travay ak opotinite ke leta sa'a pa ka rive atire sou preteks de youn fo nasyonalism ....

dilibon
Super Star
Super Star

Masculin
Nombre de messages : 2205
Localisation : Haiti
Opinion politique : Entrepreneur
Loisirs : Plages
Date d'inscription : 17/05/2009

Feuille de personnage
Jeu de rôle: Contributeur

Revenir en haut Aller en bas

OU EST LE SECTEUR PRIVE HAITIEN Empty pou li epi li finanse li pou li sa al atire pliss bizniss pote lan peyi a

Message  Invité Ven 9 Oct 2009 - 8:45

Et c'est la triste verite maitre Dilibon .Et nous nous bercons toujours de ces illusions d'une imagination nostalgique dont la volonte adultere s'est arretee dans les ornieres des temps de l'histoire a cause de notre incapacite de vouloir et de faire . Nous continuons a dire que nous les avions "gouvernes " pendant vingt cinq ans comme si la repetion de ce mantra de l'impuissance pouvait cacher la verite, notre echec. Les dominicains nous ont battu a notre jeu de colons incapables ;ils se sont liberes de notre tutelle . Mais,comme toujours, nous voulons mentir a nous-memes et aux generations futures et convaincre que nos defaites sont des victoires.

Mwin pa konen si Zanmi Maximo diou tou ke gouvenman dominikin an prepare "booth " lan "trade show" kote anpil business vinn montre pwodui yo lan peyi etranje .Yo finanse pwoje sayo e yo bay bizniss sipo pousa al cheche klyan kap vin achete fe bizniss ou fe avanss kidonk develope anpil travay pou dominikin lan peyi li .

Yo pa mande ou si w se ayisyen ni si ou vinn achete peyi a .Se baou opotinite antan ke bizniss pou fe kob pou monte factori lakay yo pou dominikin travay .Zanmi Maximo ka diou ke de ti kote li ye la a le li te fek vini lan peyia a kounye a se layite lap layite kow li pwan lott espass pou agrandi bizniss li epi kreye travay .Ki afe de nou pap van peyi a epi pep la lan grangou antan ke nap kondwi gwo 4*4 epi voye fanm nou vwayaje lan peyi etranje ?Une race de salauds ,ces congos !

Yon lot kote anko gouvenman an le li we materyel ak saler twopp eke li ka anpeche developman bizniss ou a oswa dekouraje ou pou femyn factori ou a li baou yon "sipo finansye " sou chak anplwaye ou ginyen pou sa kinbe yo pou yo pal fe chime lan la ri jistan w finn pa kanpe sou de pye aou pou fe konpetisyon kom sa dwa .An Ayiti gouvenman pa bay sipo.

Okontre dirijan san vizion nou yo volo ak parasitt nou yo dekjlare ke u fe twopp kob .Kidonk desann panbtalon aou pou li fe ousa lap fe developman bizniss lan peyi a depi ke le mond est monde : Anpeche yo develope agrandi pou bay pep la travay .Epi tout saou tande a de Ayisyen ak dominikin ki paka antann yo a Ayisyen ap mache lib e libe lan sindoming e yap travay .Sitou lan konstriksyon indistri a kote yo touiche menmjan ak dominiken yo depi yo kalifye .

Mande ti goshiss san konsyanss lakay nou yo kap fe pwopagann kontt dominikin konbyen dominikin yo tap asepte travay lakay nou si sete yo kii te lan sitiasyon dominikin an .Mwin menm mwin gade ke menm lan vye metye bouzin ki dan le mond depi lontan an dominikin batt nou a platt koutu .

Nou paka oganize anyen byen pou etabli yon bizniss alon term.Esepa yon afe de kouleu non- kwak ayisyen pa sanble yo rayi milatress dominikenn lae yo sindoming . Gin youn ki te dim yon le paske mwin te chita sou tab ak yon ti marabou (mwin we li tap pede gade mwin donk mwin invite li vinn manje pwan dekout tafya avek mwin ) ke Deza mon cher w gate tab la wi .

Dominikin an gin yon apwoch bizniss lan sa lap fe .Yon fanm dominikin kap fe bouzin li fe sa byen.Yon fanm ayisyen kap fe bouzin se an amateu ke lap fe sa .Li pa kon reg yo byen.Li konpwan gasson an se kouche li bezwin kouche selaman le li vinn kote li .

Mwin di sa se poum montre koman nou null depi se bizniss ki pou fett . Tout bagay nou fett ak neglijanss kom si pagin yon nivo de pefesyon lan anyen ke nap fe . Vinn an Dominikani epi konpwan w ka batt yon bouzin tankou lakay wa gade saki pwal rive ou.Wap pwan prizon bonjan prizon. Leta dominikin pa lan ranss ak vahgabon kap kraze lwa ke li mete pou stabilite sosyete an .E gin koriypsion tou lan gouvenman yo a .

Invité
Invité


Revenir en haut Aller en bas

OU EST LE SECTEUR PRIVE HAITIEN Empty Re: OU EST LE SECTEUR PRIVE HAITIEN

Message  dilibon Ven 9 Oct 2009 - 14:31

Zanmi Deza,

Mwen selman genyen 2 zan depi mwen pa vini nan repiblik dominikenn, fok mwen diw ke fose ou byen golf ki separe Ayiti ak vwazen li vinn pi laj toujou. Menm si Ayiti ta ofri repiblik dominikenn pou okipe li li ta dwe refize. Si ou fe youn etid konparativ ant 2 peyi yo pou Ayiti ta rive ka mashe ou redwi eka sa'a fok Ayiti ta ap travay ak standa ki ro, youn nasyonalism pwononse, youn sans sivism, ak youn lot mentalite pendan 200 zan e fok repiblik dominikenn ta kanpe ou redwi vites li pendan 300 zan. Yo lwen, yo lwen, yo lwen nan endis de devlopman imen, endis devlopman soutenab.

Genyen aysien kap sigjere youn doktrinn rayo pep dominiken, boykote pep dominiken, map di yo se pa pwoblem nan sa, yo pa rayi youn moun, youn peyi kap travay ki ap fe sikse. Ayiti jwenn opotinite ak youn seride pwoje pou devlope Mol St Nicolas, Lagonav, investise etranje ap fori tout jan de avantaj pou bait resorts ak lot fom ouveti ki ka atire touris men gouvenman ak leta aysien poko konprann realite kap mennen konjonkti mondyual la. Se youn seri moun ki feb, feb an espri, feb nan karakte, feb nan tanperaman, feb nan nivo dedikasyon, moun ki ap viv tankou se 18iem syek pendan nou nan syek enfomasyon.

Zanmi Deza, dpei ou kite fwontye a ou we ke ou nan peyi etranje ou ka sevi ak kat kredi ak kat bank nan nenpot peyi. Bank lagrikilti ap ofri tout sot avantaj ak opotinite a tout moun ki enterese nan lagrikilti. Lekol nasyonal tout kote, menm standa, menm inifom, menm sant teknolojik ak sant da ak mizik. Le aysien ranpli majorite lekol ki tou pre fwontye a yo deside femen lekol sa yo e mande pou anpeshe tout timoun ki pa genyen batiste dominiken frekante lekol sa yo. Mwen konnen ogey aysien ap pral di poukisa LONU pa vinn fose yo pemet aysien rete nan lekol dominiken yo, men poukisa nou menm ki deyo pa ede kosntwi lekol ki genyen standa e sipote timoun aysien ale lekol lakay yo? Ayisien pa genyen moun ki ka ede pep sa devlope tet li. Dapre mwen menm si ou ta bay gouvenman aysien an bidje pep ameriken pendan 20 tan li ta ka vinn pi mal telman moun ki ou byen nan gouvenman ou byen kap cheche vinn nan tet leta poko konprnan dinamik devlopman. Franchman mwen potko janm pe konsa pou avini pep aysien an ke jounen jodya.

Mwen konnen youn neg tankou Maximo pap janm rantre nan politik lakay, men si neg sa ka aplike denye teknoloji, tout aproch ki ka ede li fonksyone ak efisyans, ak efikasite poukisa youn neg konsa pa ta genyen zorey dirijan yo pou ede yo avanse ak peyi'a. Si li ka reyisi nan biznis li, si lap frape ak biznis ki nan mond nan, mwen kwe ke li ta ka ede nan anpil lot domenn. Poukisa li oblije ale nan lot peyi? Poukisa pa ka genyen aplikasyon lalwa pou tout moun menm jan tankou isit la la'a. NAn woule nan peyi sa'a tout kote ou santi presans fizik leta, swa nan marine de ge li, swa nan presans lot fos milite, fos polis, polis tranpo, etc.... Presans nan la e efe sikolojik li enpotan. Drapo peryia ap flote ak asirans, ak konfyans, ak prestij e ak fyete tout kote e sa demontre kote sivik pep la. Drapo aysien an lakay sanble ke le lap flote li wont e pe van an kap boulvese bil li!

Poum fini fok mwen diw ke ke mwen fe mwen mal pou ti mashann ak moun ki pa konn li kap travese fwontye a. Dominiken yo pa respekte aysien an, men map mande mwen sim ta dominiken mwen ta ap gade youn pep konsa san konsyans e repse pou sitwayen li kijan mwen tap trete li menm menm? Kom mwen konnen se youn sel wout ki ka ede nou pi devan se ledikasyon ve sitwayente, se chanje mentalite pep sa'a, map kontinye travay sou teren an, men mwen pe pou pep aysien an anpil! Nou lwen, nou lwen e poko genyen konsyans de eta nou vre! Mwne refize kwe ke okenn envestise, menm si se Bill Clinton kita mennen yo ap ka rive vinn envesti nan epyi sa'a telman defi yo anpil... E menm si yo ta envesti nan nenpto domenn, kote yap jwenn moun ki ka fe travay ki necese yo? An nou di oy ta bati youn hotel/resort kote yap jwenn moun ki ka menm ranje kabann yo, resevw amoun devan ppot la san pale de moun ki dwe sou kes ou sipevize travay? Se youn peyi tout moun ap cheche travay, tout moun vl epou yo peye yo anpil, epi pesonn pa vle mete tan necese pou aprann travay la ou byen pou yo fe travay la. Tout moun ap cheche youn travay kote yo pap travay pou yo toushe ak opotinite pou yo ka fe biznis - sa vl edi pou yo vole patron an- NOU ANTRAVE TOUT BON frem nan....

dilibon
Super Star
Super Star

Masculin
Nombre de messages : 2205
Localisation : Haiti
Opinion politique : Entrepreneur
Loisirs : Plages
Date d'inscription : 17/05/2009

Feuille de personnage
Jeu de rôle: Contributeur

Revenir en haut Aller en bas

OU EST LE SECTEUR PRIVE HAITIEN Empty Re: OU EST LE SECTEUR PRIVE HAITIEN

Message  dilibon Ven 9 Oct 2009 - 14:48

Deza,

Ou di ke Maximo ap vale teren nan peyi moun yo. Wi se vre, mwen we paket espas msie pral okipe, li pral kwadriple espas lite genyen kek lane de sa. Se youn istwa ke mwen viv nan vizit mwen ak anpil emosyon. MAximo se youn leader nan biznis ke mwen respekte, onore e admire. Ou ka sonje kek lane de sa, le nou tap pale ak msie, li pat genyen twop tan pou pale ak nou telman li te toujou okipe. Se pa kesyon ke lajan li genyen se papa li kite vole, se pa kesoyn se lajan ke li dwe separe ak ti pepe la nan jan ke nouvo lekol gochis 86 la te toujou ap prone a. Msie mete ak fanmi li, li komanse ak moyen di bo, li jwenn youn balon opotinite ke pep dominiken an ap fori a tout moun ki vle nan mond pou vinn envesti lakay yo, li pati ak li ak tout vites. Li konprann ke efo plis bon jan planifikasyon, envestisman, pwodwi youn bagay ki genyen kalite, cheche mashe, redwi kou pwodiksyon ak fasiltei pou bay kliyan pwodwi a tan e a bon pri se kle sikse. Li pa nan kontrebann, li pa nan magouy, li pa nan bay lajan anba tab. Se travay, peye anploye sa ki pou yo pendan wap ba yo youn klima ak benefis adekwa se kle sikse.

Wi nou sonje bon ak move moman, nou snje kek tan ke msie konn santi ke bagay yo red pou li men li ap dekouraje nan shehse solisyon ak pwogres. Sikse pa fasil, sil te fasil tout moun ta konnen kote li rete. Li demontre nou tout strateji, tout leson li aprann sou le tas, li fe nou we relasyon li devlope ak travaye li yo kit sominiken, kit aysien ki avek li. Nou pale ak yo san ke msie pa prezan men temyagnaj yo tout te pozitif. Msie menm jan ak nan lamitye e petet nan lavi fanmiy li se youn neg ki dwat, li pale kle, gendele map mande si msie konn nan fe diplomasi ak moun. Maximo diw verite a telman kri, si pa abitye ak zanmi an, ou teka pense ke li genyen youn pwobelm ak ou. Men se tip neg ki pa kwe nan pot antwouvet, se ou byen li femen ou byen li louvri. Msie pa nan fe pedal, ou se anploye, ou touhse ou vinn travay, si kondisyon yo pa bon lap ameliore men pa pwan li pou neg sot wap pral eksplwate. Se jan de neg sa yo ke anpil aysien ka rayi paske yo pa nan vire ron, se jan de neg sa yo ke peyi a ap pedi e li pa ka repwodwi....

Sikse pa vini nan rayi moun, sikse pa vini nan fe wanga pou ralanti efo zot, sikse ap vini nan konplent, sikse pa vini nan cheche fe ti pas kout, cheche ti chimen ki kout, fok ou pre a travay, travay red. E menm le ou fe sikse, se le sa ou sipoze ap travay pi di.... Maximo dim ke aysien ke li genyen nan biznis li yo pa la paske yo se aysien men se paske yo konpetan, epi majorite nan yo se moun li konnen lontan ki sou tet anpil dominiken. E dominiken yo lakay yo pa genyen pwobelm travay ak yo depi yo jwenn sak vinn pou yo..... Se leson sa yo mwen pran nan vizit nan biznis MAximo. Msie ktie tout sal tap fe pendan 3/4 jounen pou lite resevwa youn zanmi kite enppoze presans li pendan twop tan, men mwen ap regret. Gouvenman dominiken pa nan okenn demagoji ou vle travay, ou vle envesti, ou pa nan magouiy refize peye taks ou travay kotn lalwa yo genyen espas pou ou. Se kantite efo w ki pwal limite sikse w nan peyi yo! Mwen refize kwe moun kap dim rayi dominiken, boykote dominiken, pito yo ta aprann pep aysien koman pou li renmen aysien anvan!

dilibon
Super Star
Super Star

Masculin
Nombre de messages : 2205
Localisation : Haiti
Opinion politique : Entrepreneur
Loisirs : Plages
Date d'inscription : 17/05/2009

Feuille de personnage
Jeu de rôle: Contributeur

Revenir en haut Aller en bas

OU EST LE SECTEUR PRIVE HAITIEN Empty Re: OU EST LE SECTEUR PRIVE HAITIEN

Message  Invité Ven 9 Oct 2009 - 15:43

Zanmi dilibon,
Zanmi an ap kontan wi saou di de li a !Sim konen li byen li pwal ankadre saou dia kom temwayaj yon epok lan vi li .Paske li inpotan pou li kew di sa paske li konen Zanmi Dilibon pa lan voye jilbrett le lap fe analayz bagay serye .

Bon mwen menm kom kontanteu gran dizeu mwin santi ke mwin anvi pale di yon bagay tou .Min fok yon neg konpwan fok yon neg gin desanss pou li konen kile pou li gade silanss li le tout bagay finn di deja. Dili w di verite ! Se yon sel bagay ke mwin taka di seke w menm tou Dili w fet ak menm pat zanmi Maximo fet la .Se jwen pou pa jwen yon pott ouve yon opotinite pou pa mete sevo otravay pou mete ayisyen travay lan peyi a malgre toutt difikilte ke w jwen.

Mwin menm Dili pi gwo rev mwin anvan ke mwin ta mouri seke bondye ta fe mwin we ke Ayisyen gin priorite li konen fok li okipe tet pa li ak tet fre ak ser li yo kap viv lan peyi a anvan ke li chita ap fe chelbe radote de isitt de lottbo pale de lafrik pale de lafranss kotmakwett pwan poz intelektyoul li pandan ke pep la lan grangou .Dili toney kraze'm mwin move le mwin we bagay sa yo !

Mwin grangou mize ap batt mwin mwin paka peye ti kote mwin rete a mwin pa gin dlo ni pou bwe ni pou binyen . Soley la cho lan kow mwin . Vye soulyem ke'm achete lan pepe a preske fin desemele .Pitit mwin malad madanm vinn seche tankou yon bwa balai anba mize .Gindele fok w pa manje pou ti moun sa jwen yon ti de pliss pou touye ver lan vantt yo . Timoun paka ale lekol. Mwin paka manje byen ti moun ap gade kisa ou pote lan min aou le ou rantre lan kay la paske chatt ap domni lan recho a .Gin de jou se deu min vis ou setoblije rantre lankay la . Bagay yo grav pou pitit Pe Fondateu yo !

Epi yon sanzave ki di ke li se "duwijan politik" li vinn pou ede nou soti lan labou se diskou li vinn fe ak fal li byen plin pou'l pale'm de la franss ak lafrik se boujwa ki fem paka manje oliye ke li cheche kijan pou touye grangou lan peyi a pou mwin pa domi chak swa lan kabann mwin ak mize . Mwin we sa se passe pep la lan betiz paske li pa kon li ki fe ke nivo intelektyel li ba tout voum vinnn se do pou li e neg ki swadizan berger pep la anakouraje yo rete lan eta sa a menmsi w tande se "pitit pep ke" yo ye...Ala bagay douss se passe pep lan betiz .Min se bon !

An dominikani mwin we ke ginyen yon seri de ti magazin lan katye pov kote ke pep la ka ale pou li achete manje bon mache .Yo bayo koupon etc...SAKFE nou paka fe sa ? Owi !Nou bezwin yon bonjan revolision kont mantalite vole ak koripsion kap fini ak peyi a .Gin mwayen lan peyi a kita fe le ke w pwan foto yon ti moun sepa foto kot li ki griyen oswa vantt li ki bonbe ak malnutrisyon ke w pwan.

Mwin swete ke moun kap li li byen saou ekri a e konpwan saou ekri a lan kontex li .

Le temps de l'histoire s'avance a grands pas .Il ne va pas faire marche arrière pour repêcher les fainéants et les parasites de la pensée et de l'action .Ceux qui sont incapables de s'adapter a l'environnement évolutif périront tout simplement .Moi aussi je partage cette terrible impression que nous nous sommes engages sur cette pente irréversible de l’extinction en choisissant la médiocrité comme modèle de vie.

Le destin d'un pays ne peut-être confié a l'ignorance aveugle qui siege au bas de l'echelle de l'intelligence ni a l'amateurisme d’idéologies politiques superstitieuses de la rancune et du ressentiment. Les êtres capables de penser et d’action doivent sonner l'alerte quand ils constatent que dans un même lit sale de la corruption copulent bruyamment et sans decence les éléments de la tyrannie, de la dictature et la propagande adultere et manipulée d'une "démocratie “batarde et anarchique qui apportent la faim et la mort a la vie de paisibles citoyens.

Invité
Invité


Revenir en haut Aller en bas

OU EST LE SECTEUR PRIVE HAITIEN Empty Re: OU EST LE SECTEUR PRIVE HAITIEN

Message  dilibon Sam 10 Oct 2009 - 8:48

Deza,

Monshe mwen kontan tout ti adisyon ou ka pote men kite mwen diw e petet anpil lot zanmi va rive jwenn youn ti reyon limye si yo vle gade selman. Nan mond sila'a kit se direkte youn lekol, pwopwite youn faktori, youn prezidan, youn gran agrikilte, administrate youn lopital etc... le wap vizite ou evalye sa lap fe, fok ou gade eske li ka pense andeyo bwat tradisyonel la, eske li ka inove, eske li konprnan dinamik mondyal ak tout risk e opotinite ke li genyen, eske li konnen konpetitite li e ki strateji li genyen pou ogmante konpetitivite li, fok ou evalye fleksibilite ki nan sistem li mete an plas, koman li itilizze teknoliji pou redwi depans, redwi gaspiyaj, ogamnte efisyans ak efikasite... Ou pa bezwen youn espe nan okenn branch pouw de si youn kote genyen bon jan administrasyon ak teknik ke 21ieme syek la ekzije. Sa anpil moun pa konprann se ke kraze fyel anploye, pa peye yo youn sale desan, pa bayo le pou yo pwan luch yo nan youn klima imen nan avantaj youn biznizman. Le biznisman pa ta vle fe sa, pwiske nou konnen ke biznisman toujou ap defann entere li, bottomline li, fok ou ale nan pwofonde pwi a pou al checeh konnen poukisa. Nan peyi Dayiti tout moun pa vle pwan responsabilite yo pendan ke yo ap blame tout moun sof tet yo!

Deza, eske ou ka imajinen koman mwen enpresyone le zanmi nou demontre mwen etid a la main ke youn jeneratris bay selman 25% kouran paske 25% pedi nan chofman, echapman; 25% pedi nan chale kap soti nan kabirate a, e lot 25% pedi nan output mote a. Gras a youn etid e aplikasyon espesyal msie rekeyi preske 100% tout chale yo pou pwodwi e redwi depans nan youn limit ke youn moun te ka pense ki enposib selman 5 ane de sa. Men jan de reflesyon nou beswen nan peyi a jdoya. Koman nou ka sevi ak ti resous nou genyen ki epapiye atrave mond pou transfome lavi moun andedan peyi'a. Pou nou devlope youn menu de choix epi nou chwazi sak kap ede plsi moun e ki ap ogamnte konpetitivite oganizasyon ou peyi wap dirije'a. Youn moun ki edike jodya dwe youn problem solver, youn moun kap imajinen, youn moun ki pa genyen lot objektif ke transfome ppozitivman lavi lot moun. Le ou di avadra yo sa yo di ke nap mande yo fe mirak; nap mande yo pwan baton majik pou yo fe ekipman soti nan lespas. Ekip moun tankou Aristide ak Preval pa ta dwe menm ap esiye youn biwo oyun prezidan vwa pou yo ta prezidan. Le yo pa ka reflechi konsa yo pale w de ti pep, de moun ki pa aysien ki pa vle we ti tet grenn, boujwazi konprado etc..

dilibon
Super Star
Super Star

Masculin
Nombre de messages : 2205
Localisation : Haiti
Opinion politique : Entrepreneur
Loisirs : Plages
Date d'inscription : 17/05/2009

Feuille de personnage
Jeu de rôle: Contributeur

Revenir en haut Aller en bas

OU EST LE SECTEUR PRIVE HAITIEN Empty Re: OU EST LE SECTEUR PRIVE HAITIEN

Message  Contenu sponsorisé


Contenu sponsorisé


Revenir en haut Aller en bas

Revenir en haut

- Sujets similaires

 
Permission de ce forum:
Vous ne pouvez pas répondre aux sujets dans ce forum